Valg av indikator:

Velg komponent:

Velg år:

Konsentrasjonskart for NO2 for Bergen er ikke klar enda. Arbeidet med disse kartene koordineres nå med pågående arbeid med revidert tiltaksutredning for Bergen. Konsentrasjonekartene vil være klar innen 1. mars 2017.

µg/m3

legends


 

Kartet viser beregnet årsmiddelkonsentrasjon (µg/m3) av .



NB! Forurensningsnivåene kan variere mye fra år til år og som følge av variasjoner i meteorologiske forhold. Dette medfører at også antall eksponerte kan variere svært mye fra år til år.

Velg år:

NO2

Antall personer eksponert for årsmidler over 40 µg/m3

Antall personer eksponert for mer enn 18 timer med timemiddel over 200 µg/m3

PM10

Antall personer eksponert for årsmidler over 25 µg/m3

Antall personer eksponert for mer enn 30 dager med døgnmiddel over 50 µg/m3

PM2,5

Antall personer eksponert for årsmidler over 15 µg/m3

Årsmiddelverdier kan typisk variere med 0 - 10µg/m3 fra ett år til et annet som følge ulike meteorologiske forhold. Det samme er tilfelle for antall overskridelser av grenseverdiene for time- og døgnmiddelverdiene for henholdsvis NO2 og PM10. Dette betyr at også antall eksponerte kan variere svært mye fra år til år. Befolkningstallene gitt her er basert på beregninger der man har benyttet meteorologiske data fra 2015 (se forurensningskart – 2015 v1).

Tabellen angir antall personer som ved sin bolig har vært utsatt for forurensningsnivåer over grenseverdiene gitt i forurensningsforskriften. Med helseeksponering menes konsentrasjonen av luftforurensning som befolkningen blir utsatt for. Hvor mye forurensning den enkelte eksponeres for vil avhenge av hvor folk oppholder seg til enhver tid og kan variere mye fra individ til individ. Individuell eksponering kan ikke beregnes med de verktøy vi har tilgjengelig i dag.

Her er det derimot gitt et anslag for hvor mange som ved sin bolig utsettes for forurensningsnivåer som ligger over grenseverdiene i forurensningsforskriften. Beregning av eksponeringstall krever informasjon om konsentrasjoner i høy romlig oppløsning. Det er kun versjon 1 (v1) som er beregnet med tilstrekkelig høy romlig oppløsning, og det er derfor kun gitt eksponeringstall for denne versjonen. Beregningene er basert på befolkningsdata på adressekoordinater fra SSB per 1.1.2016 og beregnede forurensningsnivåer (se forurensningskart – 2015 v1) for henholdsvis NO2, PM10 og PM2,5. Metoden som er benyttet er nærmere beskrevet i Tarrasón et al. (2017) Air quality in Norwegian cities in 2015 - Evaluation Report of NBV main results.

Eksponeringstallene er gitt for hele modellområdet (se tilhørende forurensningskart), samt for hver kommune innenfor modellområdet. Tallene som er gitt for hver kommune inkluderer bare antall eksponerte i den delen av kommunen som er innenfor modelleringsområdet.

Velg år:

Luftsonekart for Bergen er ikke klar enda. Arbeidet med disse kartene koordineres nå med pågående arbeid med revidert tiltaksutredning. Luftsonekartet vil være klar innen 1. mars.

Luftsonekart for , : Avansert kartløsning

Luftsonekartene er basert på modellberegninger alene. Beregning av luftsonekart krever informasjon om konsentrasjoner i høy romlig oppløsning. Det er kun versjon 1 (v1) som er beregnet med tilstrekkelig høy romlig oppløsning, og det er derfor kun utarbeidet luftsonekart for denne versjonen. Luftsonekartet vist her er basert på de beregnede konsentrasjonene vist i forurensingskartene 2015 v1. Det er viktig å merke at det forventes stor variabilitet i luftsonekart beregnet fra et år til et annet.

Kommunene kan ha utarbeidet egne luftsonekart basert på andre forutsetninger enn de som er lagt til grunn her. Det er viktig å sjekke med kommunen hvilket luftsonekart som skal benyttes i arealplanlegging.

Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/2012, er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Retningslinjen inneholder anbefalte luftforurensningsgrenser som bør legges til grunn ved planlegging av ny eller utvidelse av eksisterende virksomhet eller bebyggelse.
Retningslinjen legger opp til å kartlegge luftforurensning i gul sone og rød sone.

Gul sone: en vurderingssone hvor kommunen bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Kommunen bør vise varsomhet med å tillate etablering av ny virksomhet og vesentlig utvidelse av eksisterende virksomhet dersom det medfører vesentlig økning av luftforurensningen.

Rød sone : angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Rød sone er heller ikke egnet til etablering av ny virksomhet eller vesentlig utvidelse av eksisterende virksomhet dersom det medfører vesentlig økning av luftforurensning.

Luftforurensningssone *

Komponent Gule sone Rød sone
PM10 Døgnmiddel: 35 µg/m3
Med inntil 7 overskridelser
Døgnmiddel: 50 µg/m3
Med inntil 7 overskridelser
NO2 Vintermiddel: 40 µg/m3
Vintermiddel defineres som perioden fra 1. november til 30. april
Årsmiddel: 40 µg/m3
Helserisiko Personer med alvorlig luftvei- og hjerte-karsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen.

Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter.
Personer med alvorlig luftvei- og hjerte-karsykdom har økt risiko for helseeffekter.
Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjerte-karlidelser mest sårbare
*Bakgrunnskonsentrasjon er inkludert i sonegrensene

For håndtering av avvik og mer informasjon, se veileder til T-1520 her

Velg utslippskilde:

Velg komponent:

Velg Versjon:

Tonn/år

legends

Kartene viser årlige utslipp (tonn/år) av de ulike komponentene. Hvor mye de enkelte kildene bidrar til konsentrasjonen av luftforurensning i luften vi puster avhenger av hvor og når utslippene finner sted, topografi og meteorologiske forhold. Gå til kildebidrag for å se hvor mye de ulike kildene bidrar til konsentrasjonen ved bakken.

Tre typer utslippsdata er vist på kartene; totalutslipp, trafikkutslipp og andre utslipp. Totalutslipp vises som gitterverdier (1 x 1km). I kartene er utslippene fra trafikk vist som linjekilder, mens utslipp fra de øvrige kildene (vedfyring, skip, industri, motorredskaper, landbruksmaskiner m.m.) er vist som gitterutslipp under fellesbetegnelsen «andre».

Utslippsdata versjon v0 tilsvarer utslippsdata som i dag benyttes i Bedre byluft prosjektet, mens versjon v1 er utarbeidet som en del av NBV prosjektet. Versjon v1 inneholder oppdaterte utslippsdata og er utarbeidet med felles metodikk for alle byer.

Utslippsdataene er nærmere dokumentert i Lopez-Aparicio, S. og Vo Thanh (2015). Ved bruk av utslippsdata vennligst referer til denne rapporten.

Årlige utslipp innenfor hele modellområdet (tonn/år):
Utslipp er ikke det samme som forurensingsnivå. Gå til Kildebidrag for å studere hvordan utslippene bidrar til forurensningen på bakkenivå.

Årlige utslipp (tonn/år) innenfor hele modellområdet for hver kildegruppe

tonn/år
Totalt

Valg av kilde:

Velg komponent:

Velg år:

 

%

legends
 

Kartet viser hvor mye (i %) bidrar til årsmiddelkonsentrasjonen av .

De relative bidragene fra de ulike kildene gjelder bare for det året (2015) som de er beregnet for. Disse bidragene vil endres under forskjellige meteorologiske forhold eller hvis utslippene fra en eller flere kilder endres. Derfor vil disse kildebidrag variere fra et år til et annet. I tillegg er det også usikkerheter knyttet til beregningene, selv om den er mindre enn den naturlige variabilitet fra år til år i estimatene.

Tallene som er gitt her bør derfor ikke benyttes direkte som datagrunnlag for fordeling av ansvar og kostnader etter forurensningsforskriftens kapittel 7, §7-5. For å ha mer robust data anbefales å brukes istedenfor en gjennomsnitt av  kildebidragene for minst 3 til 5 år.

 
 

Velg type data:

 

Velg domene:

Velg år:

Utslippsdata versjon v0 tilsvarer utslippsdata som i dag benyttes i Bedre byluft prosjektet, mens versjon v1 er utarbeidet som en del av NBV prosjektet. Versjon v1 inneholder oppdaterte utslippsdata og er utarbeidet med felles metodikk for alle byer.

Utslippsdataene er nærmere dokumentert i Lopez-Aparicio og Vo Thanh (2015). Ved bruk av utslippsdata vennligst referer til denne rapporten.

Laster data ...

 

Meteorologiske data for 2010 og 2015 kan lastes ned her. Meteorologidataene for 2015 har en oppløsning på 1x1km. For 2010 finnes det data med både 1x1km og 2,5x2,5km oppløsning. Meterologidata for andre steder i Norge kan lastes ned med en oppløsning på 2,5km, ved å angi koordinater for det aktuelle stedet.

Dataene er dokumentert i rapportene Denby et al. (2015) og Denby et al. (2016).
Ved bruk av meteorologidata, vennligst referer til denne rapporten.

Her kan beregnede timemidlede konsentrasjonsdata for de ulike komponentene lastes ned for de to versjonene som er tilgjengelig i løsningen nå (2015 v0 og 2015 v1). Metoden som er benyttet for å beregne konsentrasjonen er nærmere beskrevet i Tarrasón et al. (2017).

Filnavn Størrelse (MB)

Eksporter dataene:

Velkommen til nettsidene til første versjon av Nasjonalt beregningsverktøy for luftkvalitet!

Et voksent menneske puster ca. 10.000 liter luft i løpet av et døgn. Luftkvalitet har derfor stor betydning for folks helse, og luftforurensning representerer et betydelig helseproblem både globalt og nasjonalt.

For å gjøre det enklere for kommuner og anleggseiere å etterleve kravene i regelverket er det satt i gang et arbeid for å utvikle et Nasjonalt beregningsverktøy for luftkvalitet. Disse sidene inneholder kart og luftkvalitetsberegninger fra den første versjonen av verktøyet, samt tilhørende grunnlagsdata. Den første versjonen av verktøyet ble utviklet fra 2014 til 2016 av Norsk institutt for luftforskning og Meteorologisk institutt og inkluderer utvalgte norske byregioner og tettsteder.

Målgruppen for NBV er først og fremst eksperter på luftkvalitet i forvaltningen og i konsulentselskaper. Disse kan bruke NBV til å kartlegge luftkvaliteten i norske byer og tettsteder, og planlegge god luftkvalitet der folk bor og skal bo.

Miljødirektoratet og Vegdirektoratet, i samarbeid med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, har vært oppdragsgivere på vegne av Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Har du spørsmål, kontakt: luftkvalitet-nbv@nilu.no.

Les mer: Faktaark om beregningsverktøyet for luftkvalitet